Siste forskningsrapport fra Kinginstituttet
Rekruttering av migrantarbeidere i norsk matproduksjon.
Vi er glad for å dele funn fra vårt banebrytende studie; «Rekruttering av migrantarbeidere. En studie fra norsk matproduksjon». Den kaster lys over presserende bekymringer knyttet til behandlingen av migrantarbeidere i Norge. Forskningsprosjektet har vært ledet av forsker og spesialrådgiver i Kinginstituttet, dr. Tina Davis, som er en av de ledende ekspertene på dette feltet. Her er noen av hovedfunnene fra vår studie.
Prosjektet ble utført i samarbeid med ROSA-prosjekt, NNN, Fellesforbundet og Gartnerhallen, og ble finansiert av Bærekraftsfondet og Kinginstituttet.
Det er behov for mer kunnskap om hva som skjer i rekrutteringen av migrantarbeidere til norsk matproduksjon og andre sektorer med lavere krav til fagkompetanse. Målet med denne rapporten er å gi bedre innsikt i rekrutteringsprosessen til utenlandske arbeidere som ofte foregår over landegrenser hvor det er lite innsyn i hvilke avtaler som inngås.
Utgangspunktet for prosjektet var å utforske sammenhengen mellom rekruttering og utnyttelse i de tilfeller hvor det kan oppstå i det norske arbeidslivet. I rapporten har King Instituttet gjennomgått relevant rammeverk og kartlagt de ulike aktørene som kan være involvert i rekrutteringsprosessene, undersøkt de forskjellige måtene migrantarbeidere finner jobber på, samt utforsket de mange rekrutteringskanalene til norsk matproduksjon.
Rapporten bygger på 19 kvalitative intervjuer med migrantarbeidere fra 13 land, og 20 kvalitative intervjuer med eksperter som jobber opp mot denne gruppen. Intervjuene ble gjennomført i siste halvdel av 2022.
Migrantarbeiderne som omtales i denne rapporten har opplevd et spektrum av ulike arbeidsforhold fra anstendige og gode arbeidssituasjoner til grov utnyttelse. Selv om de fleste arbeidsgivere i norsk matproduksjon opererer seriøst, er det en gruppe useriøse aktører som bidrar til konkurransevridning og pulverisering av den norske arbeidsmodellen. Felles for arbeidstakerne som opplevde gode arbeidsforhold og var fornøyde med arbeidsgiveren, var at de var ansatt direkte.
Vi har gjort en dybdeanalyse av ulike årsaker og dynamikker som kan
gjøre det mulig for uredelige aktører å utnytte migrantarbeidere knyttet til rekrutteringsprosessen. Faktorer som manglende språkferdigheter, sosialt nettverk og kjennskap til egne rettigheter i Norge kan gjøre det vanskelig for migrantarbeidere å navigere situasjoner hvor de utsettes for uanstendige arbeidsforhold. Noen vet ikke hvor og hvordan de kan oppsøke hjelp ved behov.
Kinginstituttets funn viser blant annet en sammenheng mellom rekruttering og uredelige avtaler, bruk av tilretteleggere og mellommenn; kostnader som belastes arbeidere; manglende informasjon om egne rettigheter; gjeld; forskjellsbehandling av arbeidere; og unndragelse av lønn.
De fleste arbeidsgivere behandler arbeiderne sine i tråd med regelverket og normen i det norske arbeidslivet. Samtidig er det en liten gruppe som klarer å undergrave systemet på bekostning av migrantarbeidernes rettigheter.
Den personlige prisen arbeidstakere som opplever utnyttelse må betale i møte med uredelige aktører kan få enorme konsekvenser for den enkelte arbeiders liv, ofte uten at de har mulighet for å søke oppreisning etter endt arbeidsforhold i Norge. Det får også negative konsekvenser for næringene.
Det er behov for langt tettere samarbeid mellom næringslivet, myndighets- apparatet, fagforeningene og sivilsamfunnsorganisasjoner for å sikre tryggere prosesser knyttet til rekruttering av migrantarbeidere til jobber i Norge.Manglende informasjon: Migrantarbeidere mangler ofte tilgang til vital informasjon om deres rettigheter og arbeidsforhold. Denne informasjonsmangelen bidrar til deres sårbarhet og gjør det vanskelig for dem å håndtere uregelmessigheter.