Faglig forankring – metode og gjennomføring

Metoden som er beskrevet er utviklet av Kinginstituttet og er derfor beskyttet av Lov om opphavsrett/ Åndsverksloven ©.

Målgruppen
er ungdom på vei til å falle utenfor, som opplever seg i utenforskap, som er i kontakt med miljøer som er utenfor samfunnet og som ønsker å bevege seg til innenforskap. 

Med utenforskap mener vi å være på vei ut av sosiale normer og anerkjente fellesskap, og oppholde seg utenfor sosiale normer og/ eller anerkjente fellesskap.

Med innenforskap mener vi opplevd tilhørighet, bli sett, ønske seg inn i sosiale normer og et anerkjent fellesskap når ungdommen selv opplever å være utenfor. På denne måten kan ungdommen bidra med sine iboende ressurser til nytte for seg selv og andre.

I Instituttets satsing på ungdom opererer vi med et utvidet ungdomsbegrep da vi mener at problematikken med ungdomskriminalitet, gjeng og ekstremisme krever en fleksibel tilpasning. Aldersgruppen vi jobber med i denne piloten justeres fortløpende i forhold til Kriminalomsorgens behov.

Programmet har tre komponenter:

1. En-en oppfølging/ veiledning (mentoring), med fokus på relasjon, langsiktig oppfølging/ veiledning eller «medvandring» som man også kan kalle det.
2. Dojo, en pedagogisk plattform, som fokuserer på refleksjon, trening, mestring og læring.
3. Basen, et sted hvor ungdommen kan komme og være som gir rom for sosialt samvær, relasjonsbygging og veiledning i miljøet.

Litt om vår faglige tilnærming

Vår faglige tilnærming bygger på flere fagdisipliner: det sosialfaglige, det konfliktfaglige, det pedagogisk faglige m.m.

Sosialt arbeid er endringsarbeid. I følge Erik Larsen skal sosialpedagogisk arbeid bidra til å «skape muligheter for at barn og unge i sin situasjon kan arbeide med sin forandring og utvikling.» (Larsen 2004). Hvis vi legger til rette for arenaer der unge kan jobbe med egen endring, i stedet for å gjøre endringene selv, er vi med og myndiggjør dem. Myndiggjøring, eller empowerment, handler om hvordan enkeltmennesker får kontroll over sine egne liv slik at de får realisert det de ønsker både som individer og grupper.

Hvordan endrer man seg? I Paulo Freires forståelse handler det om bevisstgjøring, for å mobilisere den enkeltes ressurser, både i forebygging og selvhjelp. Han beskrev i sin dialogundervisning læreren som en medvandrer, og at læring skjer gjennom elevenes refleksjoner over egne handlinger. Når dette skjer, får den unge en opplevelse av mening og sammenheng. Aaron Antonovsky beskriver at et menneske opplever mening og sammenheng når a) en forstår situasjonen, b) opplever at en kan klare å finne løsninger og c) opplever tilværelsen som meningsfull. Når en har denne opplevelsen vil en i større grad trives med livet, og det fører til større mestringsevne. Antonovsky kalte sitt perspektiv salutogenese, «det som bidrar til helse», og handler om å bygge opp om det som gjør deg frisk, det som gjerne kalles resiliensfaktorer. Bygger vi opp resiliensfaktorene til ungdom i faresonen, vil de stå bedre rustet til å bevege seg ut av en negativ utvikling og til å bli deltagende samfunnsborgere.

Slik Paulo Freire løfter opp elevens refleksjon over egen handling i et endringsarbeid, ser vi at også nevrovitenskapen slår fast at vi i stor grad formes gjennom praksis. «Transformeringen av selvet skjer når hjernen konkret danner nye nerveforbindelser gjennom praksis og erfaring» (Kaja Jensen Rahte i Malabou, 2004). For å endre oss, praktiserer og reflekterer vi over praksis.

NOU 2015:18 viser til at nyere forskning vektlegger læring i sosialt samspill, og at forskning underbygger at læringsmiljøet må oppleves som trygt og bygge på gode relasjoner. Videre beskriver utredningen at den beste praksisen er den som engasjerer deltakerne aktivt i egen læring, som gjør at de forstår egne læringsprosesser og som fremmer aktiv kommunikasjon og samarbeid. Dette finner vi igjen i den sosiokulturelle læringsteorien. Fokuset flyttes fra individet til læringsfellesskapet. Lev Vygotsky beskrev individet som et aktivt og meningssøkende vesen, og at utviklingsprosesser starter i et samspill hvor våre handlinger brytes mot omgivelsene, før det skjer en utvikling eller endring på det individuelle plan.

Når vi jobber med endring av atferd, tar vi med et systemteoretisk perspektiv inn i arbeidet. Systemteori vektlegger situasjonen her og nå, og muligheten for endring. Det er et perspektiv som løfter blikket til noe mer enn atferden til et individ, men tar innover seg at individet er en del av en større sammenheng, et system. For at atferd skal endres på en varig og sunn måte, trenger vi å se på individet, på relasjonen mellom to personer, i og mellom grupper (som familie og vennegjeng), og i og mellom samfunn og kultur. Alle disse systemene står i gjensidig påvirkning til hverandre. En av styrkene til systemperspektivet er at det er mulig å skifte perspektiv fra helheten til spesifikke deler, og tilbake til helheten igjen.

Veilederen og mentorens innfallsvinkel er viktig. Psykologen Carl Rogers er mest kjent for utviklingen av «klient-orientert terapi», en retning som også har preget veiledningsfaget. Det er hans tanker om grunnleggende omstendigheter for læring, hans såkalte «core conditions» som er interessante for oss i denne sammenhengen. Rogers snakker først om en tilstedeværende genuinitet hos veileder i det et menneske møter et annet menneske i en læringssituasjon. Han påpeker så at veileder verdsetter den som søker veiledning, gjennom anerkjennende holdning og tilnærming som skaper tillit mellom  veileder og veisøker. Det er en relasjonell tilnærming med vekt på empati – altså en evne til å forstå veisøkeren, eller kanskje heller et sterkt ønske om å forstå. Forståelsen om «det hele mennesket» blir viktig, der en hel veileder møter en hel veisøker.

EN – EN OPPFØLGING
Tid og relasjon

Våre faglærte veiledere/ mentorer vil innlede kontakt og bygge tillit og relasjon umiddelbart idet en ungdom kommer inn i programmet. Dette vil være en viktig del av den innledende fasen vi kaller kartleggingsfasen.

Figuren til høyre eksemplifiserer hvordan vi vi tilnærmer oss enkeltungdom og legger et oppfølgingsløp med den enkelte. 

Tid og relasjon er grunn-elementene i dette arbeidet.

I veiledningsfasen/ mentoreringsfasen vil det være tett kontakt mellom veileder/ mentor og ungdommen.

I løpet av veiledningsfasen vil ungdommen introduseres for Dojo´en. Dette blir en viktig tilskudd til endringsprosessen, og en viktig arena for refleksjon, læring og mestring. Dojo konseptet forklares nærmere senere i dokumentet. 

Veilederne/ mentorene vil følges opp gjennom interne veiledningssamtaler i King Instituttet med seniorpersonale som også har lang veiledningserfaring og kompetanse og samtidig har god kunnskap om fokusområdet i prosjektet.

KING DOJO
Mestring, refleksjon og endring

En helhetlig tilnærming

Hvert menneske er en del av en større helhet. Når vi jobber med ungdom, er ungdommen alltid en del av et større bilde: en familie, en skole og venner. Det er mødre, fedre, søstre, brødre, kompiser,  venninner, lærere, trenere, sosialarbeidere og flere til, og de er alle gjensidig avhengige av hverandre. Som Dr. Martin Luther King Jr. skrev:
«We are caught in an inescapable network of mutuality, tied in a single garment of destiny. Whatever affects one directly affects all indirectly.»

I King Dojo ønsker vi også at den helhetlige tilnærmingen skal prege alt vi gjør. Det handler om å jobbe på ulike nivåer – individ, gruppe og samfunn. Det handler om å jobbe med temaer som utfordrer og utvikler hele mennesket. Og det handler om å ha en fysisk møteplass som inviterer deg til å komme slik du er.

Begreper

Siden vi bruker en del begreper i opplegget vårt som kanskje er ukjent for flere, ønsker vi å forklare dem.

Dojo: er et Japansk uttrykk og betyr «stedet for veien», og har form av et treningsrom. I en King Dojo trener vi overordnet på «Kings vei», en vei til fred, rettferdighet og forsoning. Når vi snakker om en dojo, snakker vi om selve kurset over 6 uker. Dette inkluderer de ukentlige samlingene og eksperimentene vi gjør underveis.

Eksperimenter: Mellom de ukentlige samlingene gjennomfører deltakerne ulike øvelser, som gjerne kalles eksperimenter, for å understreke den lekne og utforskende tilnærmingen til temaene. Dette er øvelser som hjelper deltakerne til å trene på ulike vaner og verktøy knyttet til tematikken, som vil hjelpe dem i hverdagen.

Veileder: Lederen av hver dojo kalles veileder. Veilederens oppgave er å møte hver enkelt deltaker i forkant av en dojo, lede samlingene og være kontaktperson underveis, og ha en samtale med hver deltaker i etterkant av gjennomført dojo.

King Dojo Base: Dojo er ofte brukt både om det fysiske rommet som treningen foregår i, i tillegg til det som skjer der. For å tydeliggjøre at vi kan gjennomføre en dojo både i egne lokaler og utenfor, har vi valgt å kalle våre lokaler for King Dojo Base.

King Dojo metodikken

Temaer

Inspirert av de ulike gradene i kampsporten karate, har vi valgt å ha en progresjon gjennom noen helt grunnleggende temaer som vi mener er allmenngyldige for alle mennesker, uavhengig av etnisitet, kjønn og religion.

Første King Dojo kalles Basic. Dette er en introduksjon til alle temaene vi fokuserer på i de ulike dojoene, med en smakebit på hver samling. Her vil deltakerne bli introdusert for temaene  konflikthåndtering, livsmestring, selvinnsikt, lederskap, samfunnspåvirkning og verdier, og få noen verktøy til å jobbe med dette i livene sine. For noen vil dette være nok, for andre vil det være nødvendig å gå dypere inn i de ulike temaene i en egen dojo.

Hvordan ser en King Dojo ut?

En typisk King dojo vil ha ukentlige samlinger over 6 uker, med ulike tema for hver samling. Hver samling ledes av to veiledere, og har mellom 6 og 10 deltakere. Det er en retning mot praksis gjennom hele samlingen, en praksis som gjennomføres i løpet av uka. Dette erfarer vi er endringsskapende.

En typisk dojo-samling vil ha 5 ulik faser:

1) Sone inn (innledning) 

På første samling introduserer vi King Dojo som konsept, temaet for dojoen og hva en skal gå gjennom på de ulike samlingene. Vi presenterer «Sone inn» med pep og stillhet, før vi gjennomfører dette. Første samling inkluderer en bli-kjent-øvelse, feks der hver deltaker sier navnet sitt, hvorfor du fikk det og hva det betyr. 

De andre samlingene begynner vi med «Sone inn», før man bruker resten av tiden til å snakke om hvordan det har gått siden sist: Hvordan har det gått med eksperimentene? Hva har fungert, hva har ikke fungert? Hvordan opplevdes det? Har du hatt noen opplevelser fra sist uke som du vil fortelle om?

Tid: ca 30 min

Utdyping: «Pep» (et type mantra) er for å si noe om hva dojo-rommet handler om. I en dojo er det viktig å definere verdiene i rommet. Dette kan være respekt, likeverd, å lytte osv. Dette forklarer vi i første samling, før vi sier «pep»-en. Sammen med noen få minutter med stillhet, er dette med på å samle oss før vi går i gang med første samling.

(Tune in – Schulman)

2) Refleksjonstrappen («innspill»)

Hver samling vil ha et «innspill» (tekst, videoklipp, lydklipp osv) som utgangspunkt for lesning, meditasjon og diskusjon. Dette kan være tekster eller lydklipp fra Martin Luther King jr, Gandhi, Profeten Muhammed, Jesus, Buddha med flere, klipp fra relevante filmer og lignende. Innspillet skal være en introduksjon til temaet for samlingen. Deltakerne ser, hører eller leser innspillet sammen, før man går hver for seg for å legge merke til ord/uttrykk som skiller seg ut, følelser som dukker opp i møte med teksten, hva budskapet er og hvordan man kan respondere. Vi avslutter denne fasen med å diskutere det vi har meditert over. 

Tid: 30 min

Utdyping: Ønsket er å åpne opp refleksjonen for gruppa, på flere nivå. Refleksjonen er tredelt: “innspill”, indre refleksjon, refleksjon i samtale. Indre refleksjon med en meditativ tilnærming, betyr her å sitte med innspillet som er presentert, lytte seg inn til det, kjenne hvordan en reagerer på det. Å lytte til innspillet i fellesskap, for deretter å lytte for seg selv, gir et godt utgangspunkt for en kort samtale rundt innspill.

3) Tema (undervisning)

Hver samling vil ha en undervisning om temaet for samlingen. Veileder har en kort undervisning, alltid med interaksjon. Ofte vil dette være i form av en øvelse som kobles sammen med noen utdypinger, forklaringer og diskusjoner. Det er alltid med minst en øvelse, gjerne flere.

Tid: 30 min  

Utdyping: I de første samlingene er det høy grad av øvelse, mens de siste samlingene i større grad kan ha litt mer “vanlig” undervisning. 

4) Teori til praksis, “TtP»

Undervisningen vil bli avsluttet med en invitasjon til å gjøre teori om til praksis, gjennom konkrete øvelser. Deltakerne vil bli presentert for noen mulige hovedkategorier av praksis, og bedt om å sitte for seg selv og komme med  mulige eksperimenter for seg selv for uken som kommer. Gruppa samles etterpå for å dele, diskutere og hjelpe hverandre med å få gode eksperimenter. 

Tid: 30 min 

Utdyping: Eksperimenter i dette tilfellet handler om å legge til noen gode vaner, endre noen dårlige vaner, eller gjøre noen enkeltpraksiser som gir en dypere forståelse av tematikken man jobber med. Ved at man forplikter seg til å gjøre noen praksiser til neste samling, er det lettere for å gruppa å holde hverandre ansvarlige og støtte hverandre. De første samlingene i en dojo vil i stor grad ha planlagte øvelser, mens en etter hvert som deltakerne er mer erfarne, kan la dem finne på øvelser selv.

5) Sone ut

Samlingen avsluttes med ett minutts stillhet for å la inntrykk, tanker og følelser fra samlingen synke ned, og for å gjøre seg klar til å gå ut i hverdagen igjen. Vi avslutter med en fredshilsen. 

Tid: 5-10 min

Utdyping: Fredshilsen innebærer her å gjøre en fysisk bevegelse til hverandre (bukke, holde på skuldrene) i det vi sier «Fred». Her er det også mulig for gruppa å lage sin egen fredshilsen. Hensikten er å ønske hverandre alt godt til neste gang vi sees, bidra til å senke eventuelle spenninger, og knytte gruppa sammen i det King Dojoen representerer.

KING BASEN
Relasjonsbygging, sosialt fellesskap og tilhørighet

Vår erfaring er at ungdomstiltak og programmer styrkes ved å ha et fysisk lokale hvor ungdom kan komme innom uanmeldt eller avtalt. På besøk kan ungdommen treffe bevisste og kursede frivillige  som de kan bygge relasjoner med og føle seg trygge på. 

Kingbasen (se bilder) ligger i Pilestredet 27 og har åpningstid tre kvelder i uken. I tillegg er ansatte i Empower-tiltaket tilstede på dagtid. På kvelden har et kurset team av frivillige ansvaret for basen og det som skjer der. 

Basen har samtalerom, kursrom, pc-rom, oppholdsrom/ lounge med shuffleboard, dart, Playstation m.m. 

Frivillige som skal jobbe på basen må gjennom et 4 dagers kurs, må undertegne vår etikk-erklæring og ha 100% ren vandel. De følges opp av veiledere fra King staben.

Hvilken kunnskap eller erfaring bygger tiltaket på?

Samtlige som er involvert i prosjektet har minimum 3-årig relevant høyere utdanning i tillegg til relevante videreutdanninger. De har i tillegg lang erfaring i praksisfeltet barn, ungdom og oppvekst. Tiltaket bygger på tidligere kriminalitetsforebyggende innsatser samt erfaringene fra deltakelse i utforming, organisering og drift av gatenære konfliktdempende tiltak. De involverte i Empower har også lang erfaring og kunnskap knyttet til utfordringer med kriminalitet, radikalisering, voldelig ekstremisme og gjengproblematikk. Stikkord her er utenforskap som kan opptre i mange former. 

De involverte i prosjektet har erfaring med tverrfaglig samarbeid blant annet gjennom deltakelse i SaLTo sentrum strukturen i Oslo, samt lignende tiltak i forbindelse med gjennomføring av samfunnsstraff.

Metoden som er beskrevet er utviklet av Kinginstituttet og er derfor beskyttet av Lov om opphavsrett/ Åndsverksloven ©.